Nå foreligger innstillingen til ny arvelov og denne sikrer barna mer arv. Men de vil ikke ha krav på mer enn 15 G – som i dag utgjør
vg 01.05.2019
Regjeringen gikk først offensivt ut og ville øke minstearven til 2,4 millioner kroner til hvert av barna i sitt opprinnelige forslag til ny arvelov. Men det ender nå med at listen legges nesten én million lavere.
– Vi har justert noen av forslagene etter å ha lyttet til tilbakemeldingene vi fikk fra folket under behandlingen, sier Peter Frølich, Høyres justispolitiske talsmann.
LES OGSÅ
Regjeringen snur: Foreslår lavere minstearv enn tidligere varslet
I dag ble innstillingen avgitt fra Stortingets justiskomité og så skal Stortinget votere over loven den 9. mai. Men siden regjeringspartiene H, Frp, V og KrF støtter innstillingen vil den ifølge Frølich bli vedtatt slik den foreligger nå.
– Vi forenkler hele loven slik at den blir lettere å skjønne, oppsummerer Frølich.
Solveig Horne (Frp), som sitter i justiskomiteen, har tidligere sagt til VG at partiet har mottatt mange henvendelser fra vanlige mennesker som reagerte på den kraftige foreslåtte økningen til 25 gangerfolketrygdens grunnbeløp.
Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år og det barna har krav på vil dermed øke i takt med prisutviklingen. Differansen mellom det opprinnelige lovforslaget og det regjeringspartiene nå er enige om i innstillingen, er i dag 968 830 kroner.
En million i dag
To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Men pliktdelsarven er i dag aldri større enn en million kroner til hvert av barna. Den har stått stille i over 30 år. Det som er nytt nå, i tillegg til selve økningen, er at den vil justeres opp årlig.
Med testament kan man begrense barnas arv til to tredeler av boet og ifølge detopprinnelige lovforslaget skulle de ha krav på minst 25 ganger folketrygdens grunnbeløp eller 2,4 millioner kroner hver, hvis boet var stort nok.
Advokat Randi Birgitte Bull har tidligere gitt uttrykk for at det ikke ville vært unaturlig at minstearven økte til 25 G siden en million kroner i 1985, det året da dagens minstearv ble innført, tilsvarer rundt 2,4 millioner i dag.
Ektefeller og samboere
I tilfeller der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Her vil ektefellen fortatt arve en firedel. Ektefellen skal fortsatt også ha rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
For samboere blir det heller ingen ny kurs. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger
folketrygdens grunnbeløp og kan begrenses ved testament.
Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Men man kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
I praksis vil nok være vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et stort bo og for eksempel en beskjeden hytte eller rimelig tomt.
Nytt om testament
Det finnes flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig. Dette foreslås ikke videreført i den nye loven som skal erstatte dagens arvelov fra 1972 samt skiftelovens regler om dødsboskifte.
Ap, Sp og SV viser til innspill fra Finans Norge om at man bør ha mulighet til digital signering av testament, men dette fikk ikke flertall i første omgang.
– Men vi åpner døren på gløtt for at regelverket kan endres av regjeringen selv gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte, sier Frølich.
Fortsatt innsyn i bankutskrifter
Med den nye loven vil arvingene fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner tre måneder før dødsfallet, men i innstillingen heter det også «i noen få tilfeller vil det kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.»
Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har tidligere gitt uttrykk for at de har sett seg lei på at tusenvis av landbrukseiendommer eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt og hvor arvingene dermed kan bruke gårdene som fritidsbolig.
Her kommer det endringer, men ikke i innstillingen som ble avgitt tirsdag.
– Dagens rettstilstand skal vi endre, men det er ikke tatt med i denne loven. Det kommer så raskt justisdepartementet er ferdig med lovarbeidet, sier Frølich og viser tilGranavolden-plattformensom danner utgangspunktet for regjeringssamarbeidet.
– Det skal følges opp og den politiske forpliktelsen er der, men det juridiske forarbeidet må gjøres på en grundig måte, sier Frølich.
I fjor fikk 75.500 personer bosatt i utlandet utbetalinger fra Nav. Det er 2.100 færre enn i 2017. Til sammen fikk de utbetalt 7,2 milliarder kroner.
Over halvparten av pengene – 4,4 milliarder – gikk til alderspensjonister. Deretter følger uføretrygd, med 1,6 milliarder kroner.
Norske statsborgere bosatt i utlandet fikk 4,3 milliarder kroner i 2018. Utenlandske statsborgere fikk 2,9 milliarder kroner.
Til sammen 1,65 prosent av de samlede utbetalingene fra Nav i fjor gikk til personer bosatt utenlands. Året før var andelen 1,66 prosent, men de samlede utbetalingene til utlandet økte med 87 millioner kroner fra 2017 til 2018.
Tesla-salg løftet konsumet
– Justert for inflasjon og som andel av de samlede utbetalingene fra Nav, er utbetalingene til utlandet lavere i 2018 enn året før. Nedgangen skyldes at færre flytter fra Norge og at færre tar med seg ytelser ut av landet, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav.
80 prosent av pengene gikk til land i Europa, med Sverige på topp med 2,4 milliarder kroner. 783 millioner kroner gikk til personer bosatt i Spania og 634 millioner kroner til Danmark. Thailand passerte Polen som nummer fire, med 393 millioner utbetalt i 2018.
Tor var sonn av Odin og Jord, og gift med Siv. Tor var den mest populare av gudene. Han var svart sterk og hadde makt over lyn og torden. Tor skulle vare menneskenes beskytter motjotnene.
En gang ba Tor jotnen Hymne om a fa bli med ut pa havet og fiske. Han hadde kledd seg som en jotne-unge, og Hyme ville derfor ikke ta ham med. Hyme ga seg til slutt, men krevde at gutten skaffet sitt eget agn. Tor gikk for a lete etter agn. Han fikk se en flokk okser som Hyme eide. Tor slet hodet av den storste oksen, og tok det med seg i baten. Tor matte ro baten, og han satte opp en veldig fart. Hyme ble urolig da Tor rodde lenger ut pa havet enn alle de fiskeplassene han hadde for vane a fiske pa.
Forst da de kom ut pa apent hav, stoppet Tor a ro. Han grep oksehodet, brukte et anker som krok og slapp det i sjoen. Det gikk kort tid for noe bet pa. Det var Midgardsormen som gapte over oksehodet. Den var sa stor og sterk at Tor klarte ikke a dra den opp. Na ble Hyme redd. Tor reiste seg i baten, strammet inn styrkebeltet til full gudestyrke. Han dro sa hardt at begge fottene gikk igjennom baten, og han stod pa havbunnen. Na dro han ormen sa hodet kom opp til vannflaten. Midgardsormen viste sin edder-pustende kjeft. Tor brolte i triumf og hevet hammeren Mjolner for a sla Midgardsormen i hodet. Da tok Hyme kniven og kuttet snoret pa batkanten. Tor kastet hammeren etter Midgardsormen da den sank i havet. Tor ble na sa rasende at han drepte Hyme. Sa vasset han i land. Samme kveld ble det et forferdelig uvar i hele Norden.
Tekst 5.3. Den norrone gudetroen
Gjenfortalt fra "Den yngre Edda"
Slik ble verden til I begynnelsen var alt bare et stort hull som het Ginnungagap. Pa den ene siden av hullet var det kulde, is og take. Kuldekongen Nivle styrte her, og stedet het Nivlheim. Pa den andre siden av hullet la Muspelheim. Her var det glovarmt fordi ildkongen Surt bodde her. Det var her hvor kulde og is motte varme og ild at det forste livet oppstod.
Det forste liv som ble skapt var en kjempesvar jotne, et troll, som het Yme. Yme fikk barn med seg selv. Ett av barna til Yme ble fodt med seks hoder. Denne gutten ble opphavet til slekten jotner, ogsa kalt rimtusser, troll og riser. Kuen til Yme slikket fram en mann og en kvinne fra en issvull. En av sonnene deres varOdin. Odin, han som senere skulle bli den overste av alle gudene, og brodrene til Odin drepte Yme. Kroppen til Yme ble lagt midt ute i Ginnungagap. Blodet hans ble til hav, kjottet til land og knoklene til fjell og klipper. Tennene ble til steiner og urer. Haret hans ble til trar og gress. Hjernen til Yme ble kastet opp i luften og ble til skyer og hodeskallen en hvelving over alt, selve himmelen.
Slik ble de forste menneskene til Guden Odin og brodrene hans Vilje og Ve gikk en gang pa stranden. Der fant de to trestokker som hadde drevet i land, en av tresorten ask og en av tresorten alm. De tok stokkene opp, og fordi de var guder, kunne de skape mennesker av dem. Den forste av brodrene blaste and inn i stokkene sa de kunne puste og leve. Den andre gav de forstand og bevegelse og den tredje utseende, tale, syn og horsel. De ble til mann og kvinne. Mannen fikk navnetAsk og kvinnen navnet Embla. Fra disse to stammer alle mennesker.
Gudenes bolig I begynnelsen var alt urskog og odeland. Men gudene, ogsa kalt asene, ryddet og plantet og skapte steder a vare bade for seg selv og menneskene. Menneskenes hjem ble kalt Midgard fordi det la midt i verden. For at menneskene ikke skulle fole seg alene, bygget gudene et sted for seg selv midt i Midgard og kalte stedet sitt for Asgard. Rundt Asgard ble det bygget tykke murer, og for a komme dit, matte en ri over regnbuen - en bro av flammende ild. Utenfor Midgard, i Utgard og Jotunheimen var det vilt og farlig. Der bodde og bestemte jotnene og trollene.
Midt i Asgard hadde gudene plantet et tuntre. Det var et asketre som ble kalt Yggdrasil, og det vokste til det storste treet en kan tenke seg. Greinene strakte seg sa langt ut, at de dekket hele verden og rakk helt opp i himmelen. Sa lenge treet var gront og vokste, sa lenge skulle verden besta. I greinene pa Yggdrasil levde en mengde dyr. Overst satt en orn, og mellom oynene pa den en hauk.
Hel var navnet pa dodsriket. Av dette ordet kommer uttrykket "a sla i hjel" og "helvete". Hel la under jorden. Dit skulle alle komme som dode av sykdom og alder. De som kjempet tappert pa slagmarken, kom til Odins boligValhall etter doden.
Jotnene Jotnene bodde i Jotunheimen og var onde, trolldomskyndige og store og sterke. Jotnene var alltid i strid med gudene. Den eneste som kunne ta opp kamp mot dem var tordenguden Tor.
Jotunkvinnene kaltes gygrer. De var noen stygge skapninger som ikke var til a stole pa. Men de kunne ogsa vare utrolig vakre og deilige, ja, sa fristende at selv Odin lot seg lokke til kjarlighetseventyr med dem. Gygrene brukte ulver som ridedyr og ormer til ridetommer.
De mest kjente gudene Odin var den overste av gudene, gudekongen. Han var krigsgud, vismann og trolldomskyndig. Spydet til Odin het Gugne og traff alt han kastet det mot. Onsdag var navnedagen hans. Ved Ragnarok, ved verdens ende, skulle Odin lede guder og dode helter i den siste kampen mot jotner og morkemakter. Odins kone het Frigg. Fredag er oppkalt etter henne.
Froy var gud for fruktbarhet. Froya var kjarlighetsgudinnen. Ingen var vakrere enn Froya, og ingen var sa ettertraktet. Froya var gift med Od, men han forlot henne.
Heimdall var en av Odins sonner. Heimdall var gudenes vaktmann. Han trengte mindre sovn enn en fugl. Han sa like godt om natten som om dagen, og han kunne hore gresset gro. Heimdall hadde en lur som het Gjallarhorn. Den skal han blase i ved verdens undergang, Ragnarok, og kalle alle gudene til kamp mot jotnene.
Tor var sonn av Odin og Jord. Han var sterk og hissig og gikk aldri av veien for en slasskamp mot jotner og troll. Hammeren hans, Mjolner, var det farligste vapen i himmel og pa jord. Nar han kastet den, traff den alltid det han siktet pa og vendte alltid tilbake til handen hans. Hans navnedag er torsdag.
Loke var opprinnelig en jotne, men hadde i ung alder blandet blod med Odin og ble etter det godtatt som en av gudene. Han varlistig og lur og skapte nesten alltid problemer for gudene. Med en trollkjerring var han far til Hel som hersket over dodsriket, til Fenrisulven som skal drepe Odin nar Ragnarok kommer, og til Midgardsormen som til slutt skal ta livet av Tor.
Ragnarok, fortellingen om verdens undergang Ragnarok kalles den store sluttkampen mellom gudene og de onde maktene. I tre ar er det ondskap og slagsmal overalt, sa folger Fimbulvinteren som varer i tre ar. Da kommer det sno fra alle himmelretninger, og det er sprengkulde og sterk vind. Ulven Skolle sluker solen, og en annen ulv, Hate, sluker manen. Stjernene forsvinner fra himmelen, jorden og fjellene skjelver, og alle band slites i stykker. Loke og Fenrisulven kommer seg los, og Midgardsormen fyller luften med gift og blaser den ut over alle hav.
Gudene og alle krigerne i Valhall forbereder seg til kamp og stormer fram pa vollen. Odin rir foran i vakker gullhjelm og med spydet sitt. Han gar los pa Fenrisulven, men blir drept. Tor dreper Midgardsormen, men dor av giften fra ormen. Til slutt er alle drept, og Surt slynger ild over hele jorden og den gar til grunne. Siden oppstar en ny jord hvor det er slutt pa alt ondt.
Fortellingen om Ragnarok er ikke spesiell for den norrone mytologien. Fellestrekk finnes i mytologier hos persere, tatarer, grekere og keltere. Ogsa kristne ideer gar igjen i den ragnarokfortellingen vi her moter i Snorres Edda.
Illustrasjon: Cristian Krogh, Gerhard Munthe, Egedius
Vikingtiden
Om forholdene i Norge for ca. 1000 ar siden
Vi regner at vikingtiden varte fra ca. ar 800 - 1050.
Noen av vikingene drev handel, andre var krigere. Mange vil kalle dem rovere. De reiste i apne seilbater, vikingskip, ogplyndret det de kom over, helst gull og slaver (treller). Vikingeneherjet blant annet i England og Irland, de satte til og med inn egne konger der. De rodde pa de store elvene i Russland og kom seg til Svartehavet. Noen reiste rundt Spania, inn i Middelhavet og kom helt til Miklagard (Istanbul). Det er funnetruner som nordmenn har risset inn i kirkeveggen bade der og i Sor-Europa. Et omrade i Frankrike, Normandie, har fatt navn etter nordmennene.
Vikingene reiste til Island og flere bosatte seg der, spesielt de som var blitt uvenner med kongen i Norge. Erik Raude oppdaget Gronland og bosatte seg der, men denne norske bosettingen dode ut. Sonnen hans, Leiv Eiriksson, kom til Vinland, navarende Canada, men der ble det ingen varig norsk bosetting.
Kirker og klostre hadde ingen krigsfolk til a verne seg, derfor ble de spesielt utsatt for vikingenes plyndring. All stjelingen, drepingen og brenningen gav vikingene et darlig rykte i hele Europa.
I vikingtiden levde to ideal side om side: krigeridealet og dikteridealet. Vi vet mye om livet og religionen pa denne tiden fordi det ble diktet og fortalt mye. Nedskrivingen begynte for alvor pa 1100-tallet. Eddadiktene, bl.a. Havamal, er gamle dikt som forteller om vikingenes guder og moral. Litteraturen fra vikingtiden kalles den norrone litteraturen.
Da landet ble kristnet, ble det innfort mange prester. Disse hadde med seg det latinske alfabetet som avloste det gamle norske alfabetet, runealfabetet. Runene ble allikevel brukt i flere hundre ar, og ble som regel forbundet medtrolldom og svartekunst.
Vikingene dyrket ikke bare forteller- og dikterkunsten, de laget og praktfulle utskjaringer pa batene sine, pa vogner, vapen, smykker og steiner. Vi kaller stilen drakestilen, og den fortsatte etter vikingtiden.
Etter at Norge var blitt kristnet, avtok vikingferdene. Det var ikke samsvar mellom plyndring og dreping og den nye troen.
Kvinnenes rolle i vikingtiden
Barna matte jobbe hardt i vikingtiden. Jentene larte hvordan man skullespinne og veve, melke kuer og lage mat. Guttene larte jordbruk, roing og seiling. Nar de daglige gjoremalene var gjort, lekte guttene og spilte spill, eller de dro pa fisketur. Jentene lekte nok de ogsa, men de brukte en del av fritiden til a sanke bar, urter og sopp.
Kvinnene i vikingtiden not stor respekt. Det ble forventet at en mann, som gjorde kur til en kvinne og gav henne et kyss eller diktet kjarlighetssanger til henne, ville gifte seg med henne. Gjorde han ikke det, kunne faren eller brodrene hennes ta en blodig hevn. Hvis et ektepar ble skilt, matte mannen gi medgiften tilbake til konen og familien hennes.
Vikingkvinnene kunne selv velge ektemann, de kunne ha eiendom, og de kunne fa skilsmisse. Men ekteskap kunne ogsa vare arrangert av de to familienes overhoder.
Modrene var ofte sterke, malbevisste kvinner som hadde stor innflytelsepa familien. Vanligvis var det kvinnene som styrte pa garden nar mennene var ute og plyndret og drev handelsvirksomhet. De visste aldri om mennene ville bli drept i krigene eller omkomme pa havet. Kvinnene hadde ingen politiske rettigheter. De hadde ikke talerett pa Tinget der de viktige bestemmelsene i samfunnet ble tatt.
Kvinnenes arbeid varte fra daggry til solnedgang med klar som matte repareres, dyr som skulle mates, mat som skulle lages og barn som skulle passes. De fleste kvinner brukte ogsa flere timer om dagen til a spinne og veve.
Typiske antrekk for kvinner og jenter i vikingtiden var lang serkav ull eller lin. Over serken hadde de ofte en selekjole av ull med skulderstropper festet med fine brosjer. Mellom brosjene var det ofte et kjede eller perleband. Vikingene elsket flotte smykker, sarlig ringer, armband og halskjeder av solv og gull. Smykkene var et tegn pa rikdom og kunne brukes i stedet for penger. Bade menn og kvinner hadde langt har. Kvinnene flettet det lange haret sitt, eller samlet det i et hodelin. Illustrasjon: Egedius, Christian Krogh, Johannes Flintoe
2. Balders dod
Fra Den yngre Edda av Snorre Sturlasson
En av gudene i Asgard het Balder. Han var snill og god, og sa lenge han levde, kunne ikke vold og ondskap seire i verden. Men sa begynte Balder a dromme vonde drommer, og det skremte alle de andre gudene. De samlet seg for a snakke om hva dette kunne bety.
Odin red av sted pa hesten sin for a soke rad hos en spakvinne, en volve. Hun sa at Balder snart skulle do. Odin spurte hvem som kom til a drepe Balder, og volven svarte: "Hod skal bli Balder til bane". Dette syntes Odin var rart, for guden Hod var blind.
Da de andre gudene i Asgard fikk hore om dette, bestemte kona til Odin, Frigg, seg for a be alle ting i verden om ikke a skade Balder. Hun snakket med ild og vann, jern og all slags malm, steiner, jorda, trarne, sykdommer, dyr og fugler, eiter og ormer. Og da gudene var sikre pa at de var trygge, samlet de seg pa tinget og lekte seg med a hugge og skyte og kaste stein pa Balder, og han ble ikke skadet.
Men den onde guden Loke skapte seg om til en kvinne og gikk til Frigg og spurte: "Har virkelig alle ting sverget pa a ikke skade Balder?" Frigg svarte at hun ikke hadde snakket med mistelteinen, fordi den var sa liten at den umulig kunne skade ham. Da gikk Loke og fant en misteltein og tok den med seg til tinget. Der motte han Hod og spurte hvorfor han ikke skjot etter Balder.
Hod sa: "Jeg kan jo ikke se hvor han er, dessuten har jeg ikke noe vapen". "Ta denne kvisten og skyt etter ham," sa Loke. "Jeg skal vise det hvor han star." Loke gav ham mistelteinen, Hod skjot pa Balder, og Balder falt dod om. Gudene ble stumme av fortvilelse.
Sonnen til Odin og Frigg red til dodsriket, Helheim, og bad dodsguden Hel om a sende Balder tilbake til Asgard. Hel sa: "Hvis Balder er sa hoyt elsket at alle ting i verden, levende eller dode, grater over ham, da skal han fa komme tilbake. Men er det noen som ikke vil grate, skal han bli her hos meg."
Gudene sendte bud til alle om a grate over Balder, mennesker og dyr, jorda, steinene, trarne og all malm. Men da sendebudene var pa vei hjem, traff de ei trollkvinne som het Tokk. Da de bad henne om a grate over Balder, nektet hun og sa:
Tokk vil grate Torre tarer Over Balders balferd: Karsk eller dod, Min var Karls sonn aldri. Hel kan ha det hun har.
Dermed fikk ikke Balder vende hjem til Asgard, men matte bli i Helheim. Det er mange som tror at det var Loke som hadde skapt seg om til trollkvinne, for han har gjort gudene i Valhall mye vondt.
(VG Nett) Verdens hoyeste mann er i skyene. Han er lykkelig forelsket med sin gravide kone.
LOVE IS IN THE AIR: 2,36 meter hoye Bao Xishun pa kjarlighetstur med sin hoydare her i livet, den 168 centimeter lange kona Xia Shujuajn. Na skal de bli foreldre for forste gang. Foto: AFP
Hans gravide kone, Xia Shujuajn (29) er imidlertid ikke helt pa hoyden med sine 168 centimeter. Likevel utgjor de to et oppsiktsvekkende par i nabolaget Zunhua i Kina.
Xias graviditet har tatt ekteskapet til nye hoyder, skal vi tro paret selv. Det er usikkert nar den 29 ar gamle kinesiske hustruen har termin.
Xias og Bao giftet seg i fjor, og i forbindelse med kunngjoringen av graviditeten nylig kunne verden hoyeste mann forteller at ekteskapet gar bra.
Nettstedet Zimbio.com melder at han hver morgen far seg en god latter nar kona spor han om hvordan varet er der oppe.
Pa sporsmal om de to onsker seg et hoyt barn sier Boa at han vil at det skal bli sa hoyt at det kan spille basket.
LØNNER SEG Å STARTE TIDLIG: Hvis du starter sparing til alderdommen tidlig kan du lett nå målet om å ha 80 prosent av nettolønnen din i pensjon ved å spare cirka 3 prosent av månedslønnen.
FOTO: FRODE HANSENVG
Spar deg til gullpensjon!
For å sikre deg økonomisk som pensjonist bør du starte egen sparing til alderdommen tidlig. Sjekk hvordan du bør spare her.
Dine Penger har beregnet hvordan du bør spare til alderdommen i ulike faser av livet, forutsatt at du ønsker å beholde en levestandard som tilsvarer en viss andel av nettolønnen din ved 66 års alder.
– Hvis du starter sparing til alderdommen tidlig kan du lett nå målet om å ha 80 prosent av nettolønnen din i pensjon ved å spare cirka 3 prosent av månedslønnen. De færreste 30-åringer som har mulighet til å spare til pensjon – og da er det viktigere å nedbetale gjeld. Men du bør begynne å spare når du er 40 år, sier pensjonsekspert Øyvind Røst i Dine Penger.
Han understreker at beregningene ikke nødvendigvis stemmer 100 prosent. Det er forutsetninger om inntekt, skatt og realavkastning som er realistiske, men som ikke passer for alle.
– En million er ikke mye. En fersk undersøkelse utført på oppdrag for DNB av Respons viser at folk undervurderer hvor mye de egentlig trenger å spare for å ha en komfortabel alderdom.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
PRESSEFOTO: DNB
8 prosent mener nemlig det er tilstrekkelig å ha oppspart bare 250.000 kroner til alderdommen.
14 prosent svarer mellom 250.000 og 500.000 kroner, mens 23 prosent mener mellom 500.000 – 1 000 000 kroner bør være nok.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener at man minst bør spare minst en million ekstra til pensjonstiden.
– Mange tror sparepengene rekker lenger enn de faktisk gjør. Men pengene flyr fort, også når vi er pensjonister. En million kan høres mye ut, men det er det ikke. Husk at pengene skal rekke lenge, og fremtidens pensjonister vil ha bedre helse og leve lenger enn tidligere generasjoner, sier hun til VG/Dine Penger.
Øyvind Røst trekker frem at betaling av gjeldsavdrag også er pensjonssparing, men at sparing til for eksempel ny bil eller bolig er en annen form for sparing som må gjøres i tillegg.
– De som har høy lønn må spare vesentlig mer enn de med lav lønn. Pensjonsopptjeningen i folketrygden favoriserer nemlig de med lav eller gjennomsnittlig lønn. Du kan altså spare mindre om du tjener mindre, sier han.
Sandmæl minner om at inntekten du får som pensjonist vil bli betydelig lavere – i de beste tilfellene ned mot 66 prosent av lønnen:
– For dem som har innskuddspensjon – over én million nordmenn har dette som tjenestepensjonsordning – utbetales denne bare normalt i ti år. Det betyr at mange vil kunne risikere å være tom for sparepenger, og i tillegg ikke lenger få utbetalt tjenestepensjon når man kommer opp i 70-årene. Med kun pensjon fra folketrygden blir det lite til overs, sier hun.
Så godt som samtlige må forvente atskillig lavere inntekt som pensjonist sammenlignet med når man er i arbeid, mener pensjonsrådgiver og partner Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte AS:
– Ønsker du å opprettholde dagens levestandard den dagen du slutter å jobbe, kan du neppe belage seg på at pensjonen fra NAV og pensjon gjennom dine arbeidsforhold er tilstrekkelig, sier hun.
Mye som avgjør. Hvilken spareform som best passer den enkelte vil avhenge av en rekke faktorer som sparehorisont, risikoevne, risikovilje, avkastning, fleksibilitet og skatt, ifølge Plahte.
Alexandra Plathe
FOTO: ESPEN SELMER TORGERSEN
– Mens enkelte investerer i eiendom, velger andre aksjer/fond eller annen form for sparing. For mange vil nok en kombinasjon av nedbetaling av boliggjeld og annen sparing være en god løsning, råder Plahte.
Ifølge Røst i Dine Penger vil de aller fleste klare seg på en mindre inntekt som pensjonist:
– Du vil ikke trenge 100 prosent av nettolønnen din i dag som pensjonist. Mange av de store utgiftene er du ferdig med da, selv om det kan komme enkelte utgifter underveis. Har du spart gjennom livet ved å nedbetale gjelden din vil du klare deg bra med 75 til 80 prosent av nettolønnen din, sier Røst.
Slik bør du spare
20–35 år:
Prioriter å nedbetale gjeld til gjelden er 75 prosent av boligens markedsverdi og du kan få bankens beste rente.
Øk egenkapitalen. Ellers kan du havne i gjeldskrise om du blir skilt, mister jobben eller boligprisene faller.
Hvis du har 5000 kroner igjen til sparing i måneden, etter at renter og forbruk er nedbetalt, kan du for eksempel bruke 4500 til BSU/nedbetaling av gjeld og 500 til aksjefond.
Få pengene til å yngle: Hvordan sparer du best til pensjon. Dine Pengers test av spareformer viser deg hva du bør satse på. Les denne og mer om hvor mye du må spare i pensjonsspareskolen.
FOTO: COLOURBOX.COM
35–50 år:
Når gjeldsgraden (gjeld delt på brutto årsinntekt er under fire, par med inntekt på 800.000 kroner har under 3,2 millioner i gjeld) kan dere begynne å spare forsiktig i aksjefond.
Når gjelden er kommet ned på et komfortabelt nivå, er en ideell fordeling av den månedlige sparingen 50 prosent i aksjefond og 50 prosent i avdrag på lånet.
Vurder fleksilån (rammelån) når gjelden er under 75 prosent av boligens markedsverdi. Innenfor rammen kan dere fritt betale ned eller låne opp.
Som 50-åring er du vel etablert i boligmarkedet. Du har fortsatt gjeld, men egenkapitalen er solid og lønnen høyere. Du bør prioritere aksjesparing.
Du bør være gjeldfri når du går av med pensjon. Bruk arv til nedbetaling av gjeld.
Plasser gjerne mer enn halvpartene av sparepengene i aksjefond. Trapp gradvis ned frem mot pensjonisttilværelsen. Hvis du er gjeldfri og synes risikoen ved å bare spare i aksjefond blir for stor, kan du spare mer i bankinnskudd, pengemarkeds–og obligasjonsfond.
Spar gjerne 30 prosent av utbetalt månedslønn de siste årene i yrkeslivet.
Kilde: Dine Penger
Sjekk din pensjon
Etter yrkeslivet skal du leve av folketrygd og tjenestepensjon fra arbeidsgiver.
Fripoliser er en opptjent pensjonsrettighet fra arbeidsgivere i privat sektor.
Alderspensjon i ny folketrygd gir 50–55 prosent av sluttlønn opp til cirka 605 000 kroner (7,1 G).
På nav.no – pensjon kan du logge deg inn på Din Pensjon og få beregnet alderspensjon fra folketrygden. Du kan også legge inn tall for beregnet tjenestepensjon fra arbeidsgivers pensjonsordning. Også på nettsiden norskpensjon.no kan du logge inn ved hjelp av BankID, MinID eller Buypass Smartkort og hente informasjon.
本城市首頁
看回應文章
等級：8
